En reise gjennom gatekjøkken, mykt morgenlys – og historien om en ekstraordinær kvinne ved navn Ly Ly Blikket mitt stopper ved forsiden av menyen, før jeg i det hele tatt rekker å lese noe. Der, på det grove, teksturerte papiret, er et lite, litt falmet bilde. En kvinne og hennes datter står side om side, kledd i myke røde toner, med den typen varme i ansiktet som ikke kommer av posering – men av liv. Det er et enkelt bilde. Og likevel griper det tak i meg. Kanskje er det den

En reisefortelling fra gatene, strendene og promenadene på Côn Đảo På Côn Đảo begynner dagen tidlig. Solen har så vidt løftet seg over fjellene når de første scooterne glir gjennom gatene. Og mellom dem – i skyggen av matbodene, foran dørstokkene, langs strendene – ligger hundene. Løse, rolige, halvvåkne. Ikke nervøse, ikke på vakt. Bare til stede. For en nordmann er den første tanken: «Hvem eier den?» Men i Vietnam er spørsmålet litt annerledes: «Hvem kjenner den?» Et annet

En stormfull kveld på Côn Đảo, da vinden presset hardt mot gatene og regnet falt i glitrende striper, fant vi ly i en liten og varm restaurant som heter YinYang Foods & Balancing. Lykter glødet mykt gjennom den tunge regnluften, flettede lamper kastet rolige skygger over trebordene, og duften av urter, kraft og småkokende krydderretter la seg rundt oss som et varmt teppe. Inne var alt fredelig—tette grønne planter, lav musikk, og en ro som bare finnes på steder der hverdagen

Det var en lukt som fant meg før jeg fant ham. En tung, varm duft av kakao og karamellisert sukker som lå som et mykt slør over hotellets korridor. Jeg skulle egentlig bare sjekke inn. I stedet fulgte jeg lukten. Og på andre siden av duftsporet sto han: Hieu Tran , også kalt Hendrix Tran – Hotel de la Coupoles egen konditor. Smilende, fokusert, omringet av sjokoladebønner, gamle symaskiner, vakre krukker og redskaper som lignet like mye på kunst som på kjøkkenutstyr. Det så

En reise inn i couture, tåkelandskap og fjellfolkets sjel Det finnes hoteller som tilbyr komfort. Og så finnes det hoteller som forteller historier. Oppe i den tåkekledde fjellbyen Sa Pa ligger Hotel de la Coupole – MGallery, et sted som ikke bare gir deg et rom for natten, men en opplevelse, en scene, en følelse av å vandre rett inn i et levende kunstverk. Dette er ikke et hotell du sjekker inn på. Det er et hotell du stiger inn i, som en karakter i et estetisk univers. Et c

På en kjølig kveld i Sa Pa bestemte jeg meg for å prøve en av husets spesialiteter på Red Dzao House: en dampende varmgryte laget med fersk stør. Restauranten føltes som å gå inn i en fjellhytte av tre – varme lys, mørke tømmervegger og den myke summingen av stemmer fra både lokale og reisende. Den hadde den sjeldne typen atmosfære som får deg til å slappe av med én gang. En kvinne kledd i den vakre, tradisjonelle drakten til Red Dzao-folket kom bort til bordet mitt. Den rød

Tåke lå mykt over fjellene i Nord-Vietnam. Risterrassene buet nedover åssidene som grønne bånd, og fargerike skikkelser dukket opp langs veien inn mot Sa Pa. Denne fjellbyen er et møtepunkt — der reisende og lokalbefolkning krysser hverandres veier mellom boder fulle av krydder, tekstiler og latter. Midt i de travle gatene møtte jeg to kvinner fra den etniske gruppen Black Hmong — Mama Si og Mama Vo. De kom fra en liten fjellandsby nær Sa Pa, kledd i sine tradisjonelle indigo

. Noen ganger trenger en historie plass, pust og tid for ikke å miste nyansene som gjør et liv til det det er. Det var følelsen jeg bar med meg da jeg satt i en liten kafé i fjellandsbyen Sa Pa, omgitt av tåke, risterrasser og en stillhet som virket å vibrere mellom fjelltoppene. Jeg hadde hørt om henne før. Mao. Navnet hennes hadde nådd meg gjennom Kristin og Simon, som hadde henne som guide to år tidligere. De hadde fortalt meg at hun var noe helt spesielt. At hun bar på en