Vietnams stille styrke.

En reise gjennom gatekjøkken, mykt morgenlys – og historien om en ekstraordinær kvinne ved navn Ly Ly

Blikket mitt stopper ved forsiden av menyen, før jeg i det hele tatt rekker å lese noe. Der, på det grove, teksturerte papiret, er et lite, litt falmet bilde. En kvinne og hennes datter står side om side, kledd i myke røde toner, med den typen varme i ansiktet som ikke kommer av posering – men av liv.

Det er et enkelt bilde. Og likevel griper det tak i meg.

Kanskje er det den stille stoltheten i kvinnens holdning.

Kanskje måten barnet lener seg ørlite inntil henne.

Kanskje er det fordi jeg, da jeg kom til Côn Đảo, allerede hadde begynt å tenke på alle kvinnene i Vietnam – kvinnene som står opp før daggry, som driver kjøkkenene, som holder markedene i gang, som bærer landet videre uten å heve stemmen.

Og her, i en enkel meny, var én av dem.

En historie som ventet på å bli fortalt.

Et liv bak et smil.

En påminnelse om at Vietnam er fullt av kvinner hvis styrke er formet av stormer som måtte tåles, valg som måtte tas, og drømmer som måtte holdes fast.

Jeg ser på bildet igjen – på moren, datteren, den lille restauranten bak dem – og jeg vet at dette ikke bare er et måltid.

Det er en inngang til en historie.

Vietnam bæres av kvinner

Når man reiser gjennom Vietnam, oppdager man et mønster – et som gjentar seg i Hanois trange gater, ute på rismarkene, og langs kysten av små øyer som Côn Đảo.

Kvinner holder alt i gang.

På markedene er de de første som kommer og de siste som går.

På landsbygda står de i rismarkene under brede stråhatter.

I kystbyene lager de iskaffe, vender sprø bánh xèo, serverer varme boller med phở og bærer kurver så tunge at du ville måttet sette dem ned etter få skritt.

Dette er ikke en romantisk idé.

Det er slik Vietnam fungerer.

I generasjoner har kvinner vært handelsfolk, kokker, markedsdronninger, forsørgere og drivkraften bak alt som holder familier og lokalsamfunn samlet.

Menn jobber, ja.

Men kvinnene – de driver landet.

Du merker det i måten de beveger seg på:

Hun går ikke – hun glir.

Hun smiler ikke bare – hun varmer.

Hun selger ikke bare – hun bygger.

Et kjøkken, en gryte – og et helt liv

Hver gang du sitter på en liten plaststol i en bakgate og får servert en duftende skål med phở, er det ofte en kvinne som har laget den.

Hennes oppskrift.

Hennes inntekt.

Hennes livsgrunnlag.

Hennes drøm.

Mange av kvinnene du møter er alenemødre.

Noen er skilt.

Noen har menn som jobber langt borte.

Noen har ingen å lene seg på.

Så de gjør det vietnamesiske kvinner alltid har gjort:

De åpner døren til sitt eget kjøkken – og gjør det til en levevei.

Derfor smaker vietnamesisk mat som den gjør:

Ikke bare av urter og kraft – men av stolthet og styrke.

Og så, på Côn Đảo, møter du en av dem.

Hun heter Ly Ly.

Ly Ly ble født i en fattig landsby i det sentrale Vietnam – et sted preget av stormer, flom og vanskelige livsvilkår. Foreldrene hadde sju barn. Da hun begynte på ungdomsskolen, hadde moren ikke lenger råd til å gi henne skolegang.

Så Ly Ly – bare en ung jente – måtte forlate familien og flytte sørover for å bo hos slektninger, slik at hun kunne fortsette utdanningen sin. Senere vendte hun hjem, fullførte videregående og kom inn på universitet. Hun forsørget seg selv ved hjelp av stipender og deltidsjobber – studerte om dagen og jobbet til langt på natt.

Etter studiene arbeidet hun innen turisme i Phong Nha–Kẻ Bàng. Hun giftet seg og fikk en datter. Men da datteren var tre år gammel, tok ekteskapet slutt – og fra det øyeblikket var det bare de to.

Gjennom hardt arbeid og utrettelig innsats bygget Ly Ly sitt første gjestehus:

Funny Monkeys Homestay – skapt helt av hennes egne hender. Det ble en suksess, elsket av reisende fra hele verden.

Fem år senere, på en reise til Côn Đảo, kjente hun at noe endret seg.

En stillhet.

En fred hun hadde lett etter lenge.

Hun flyttet til øya sammen med datteren og åpnet en liten restaurant hun kalte An Ơi – “An” etter datteren, som betyr fred, og “Ơi” som en varm vietnamesisk tiltaleform, som “du kjære”.

Ly Ly har praktisert yoga og levd som vegetarianer i åtte år, og restauranten hennes speiler verdiene hennes. Hun serverer sunn mat basert på brun ris, grønnsaker, nøttemelk og sukkerfrie ingredienser – mat laget med omtanke, balanse og mildhet.

Men historien stopper ikke der.

Den andre grunnen til at hun valgte Côn Đảo var ungdommene hun møtte – tenåringer fra fattige familier som hadde kommet til øya for å jobbe, fordi de ikke fikk fullført skolegangen hjemme.

Ly Ly kjente seg igjen i dem.

Hun visste hva det betyr å vokse opp med lite, å reise bort for tidlig, å forsøke å bygge et liv uten støtte.

Så hun ga dem en sjanse.

I dag har hun fire unge ansatte, 18–19 år gamle, som har jobbet hos henne i fire år. Hun gir dem arbeid, mat, et sted å bo – og viktigst av alt: troen på at framtiden kan være annerledes.

Alt Ly Ly gjør, gjør hun fra hjertet:

hun gir gode opplevelser til gjestene,

og hun gir ungdommene en trygg plass å stå.

Hun driver nå An Ơi, Beach House Restaurant, og Hotel de Condor, som hun nylig overtok – alt bygget på samme grunnlag: næring, omsorg og muligheter.

Ly Ly er ikke bare en restaurantdriver.

Hun er en livsbygger.

Den arbeiderkvinnen turister sjelden legger merke til

Over hele Vietnam – på busser, på flyplasser, i fiskebåter, i gatekjøkken – ser du kvinner som holder landet i gang. De organiserer, selger, roper, ler, pakker, lager mat, vasker og bygger små virksomheter.

Dette er ikke unntak.

Dette er normalen.

Vietnam har en av de høyeste andelene kvinner i arbeidslivet i Asia.

Det er ikke en trend.

Det er kultur.

Og du merker det overalt:

Du er ikke i et land som bare bruker “kvinnestyrke” som et slagord.

Du er i et land hvor kvinner er styrken.

Når du reiser, ser du det vakre – og det sanne

Klingen av kaffeglass.

En kvinne som vasker grønnsaker i en metallbolle på fortauet.

En datter som løper ut med bestikk mens moren rører i en gryte.

Et liv bygget av stormer som ble overlevd og valg som ble tatt.

Vietnam er fullt av sterke kvinner.

Ikke fordi de må være det.

Men fordi de velger å være det.

Hver eneste dag.

Og blant dem står Ly Ly – stille, bestemt, mild, urokkelig.

Når du kommer hjem

Tar du med deg mer enn smaken av koriander og varme nudler,

mer enn lyden av scootere i morgenlyset.

Du tar med deg minnene om kvinner som Ly Ly –

kvinner som står uten å skjelve,

bærer uten å bøye seg,

og bygger uten å forvente applaus.

Og kanskje forstår du noe nytt:

Styrke roper ikke alltid.

Noen ganger serverer den deg bare en bolle mat,

med et varmt smil,

og et helt liv bak seg.