Sjokoladens vokter i skyene – et møte med Hotel de la Coupoles konditor

Det var en lukt som fant meg før jeg fant ham. En tung, varm duft av kakao og karamellisert sukker som lå som et mykt slør over hotellets korridor. Jeg skulle egentlig bare sjekke inn. I stedet fulgte jeg lukten.

Og på andre siden av duftsporet sto han: Hieu Tran, også kalt Hendrix Tran – Hotel de la Coupoles egen konditor. Smilende, fokusert, omringet av sjokoladebønner, gamle symaskiner, vakre krukker og redskaper som lignet like mye på kunst som på kjøkkenutstyr.

Det så ut som om han sto i sitt eget atelier midt i fjellene, og laget noe levende av noe brunt, blankt og varmt.

Jeg måtte spørre. Jeg måtte vite hvem han var. Hvordan en mann som dette – så presis, så lidenskapelig, så rolig i bevegelsene – hadde endt opp i en fjellby som Sa Pa, i et hotell som føles som et couturehus plassert i skyene.

Da han fortalte, forstod jeg hvorfor lukten hadde virket nesten magnetisk.

En reise fra Mekong-deltaet til couturehuset i skyene

Hieu Tran kommer fra Mekongdeltaet, en verden så langt unna Sa Pas tåkefjell som man nesten kan komme. Der elvene deler landskapet, og frukt, sukker og kokos ligger tungt i luften.

Men det var ikke før han reiste ut at han oppdaget sitt eget språk: desserten.

I løpet av 12 år har han reist gjennom Vietnam på en måte få får gjøre – ikke som turist, men som fagperson.

Han har arbeidet i:

• Phu Quoc

• Ho Chi Minh City

• Ha Long og Quang Ninh

• Hanoi

• og til slutt Sa Pa

Hotellene har vært 4- og 5-stjerners, men reisen har vært indre så vel som ytre.

Overalt har han samlet ingredienser, historier, teknikker, lukter, og møtt råvarer han aldri hadde sett hjemme.

Han fortalte meg:

“For meg er pastry ikke teknikk. Det er følelser. Historier. Forbindelse. Jeg ønsker å lage desserter som minner deg om noe, eller får deg til å føle noe.”

Og det var akkurat dette som gjorde møtet så sterkt:

Han lager ikke bare kaker. Han lager erfaringer.

Fransk finesse, vietnamesisk sjel

Hieu er like mye kunstner som konditor. Han snakker om smak som en maler snakker om farger.

For ham handler det om balansen mellom to verdener:

– den delikate presisjonen og elegansen i fransk konditorkunst

– den dype, varme, jordnære sjelen i vietnamesiske ingredienser

Han sa:

“Jeg vil lage franske desserter som smaker av Vietnam.”

Dette hotellet – med sine Art Deco-linjer, indigo-tekstiler, gull og mørkt tre – er det perfekte scenen for hans arbeid. Det føles faktisk som om arkitekturen og konditoren snakker samme språk.

Begge skaper noe som ligger mellom fantasi og tradisjon.

Sjokoladens øyeblikk

Da jeg møtte ham, holdt han to runde kakao-frukter i hendene, som små mørke skatter.

Han forklarte hvordan han jobber med sjokoladen fra bønne til plate, og hvordan Sa Pas klima – kjølig, fuktig, omskiftelig – faktisk påvirker arbeidet hans.

Det gjør prosessen mer krevende, sa han, men også mer givende.

Jeg så det i måten han beveget hendene på.

Rolig. Presis. Kjærlig, nesten.

En konditor som blir værende i minnet

Det var noe med Hieu Tran som gjorde inntrykk langt utover sjokolade og faglighet.

Kanskje fordi han ikke bare lager mat – han lager identitet.

Kanskje fordi han, som hotellet han jobber i, forener to verdener som ikke skulle passe – og får dem til å synge.

Han fortalte meg om reisen sin. Jeg fortalte om min.

Og i et øyeblikk, omgitt av kakao og lamper og coutureinspirert interiør, møttes våre historier.

Dette er ikke bare en konditor i et luksushotell.

Dette er en mann som bærer med seg en hel reise – fra delta til fjell, fra barndom til håndverk, fra hjem til et nytt hjem.

Og duften som førte meg til ham?

Den sitter fortsatt i minnet.